Endelig ble det alvor av David sitt forslag om å besøke Nicolai i London, eller Walton som det viste seg at det var stedet Nicolai bodde.
Gutta tar en rolig brun sportsdrink i parken
Vi fikk gjort en god del iløpet av langhelgen; Churchills War Room, vitenskapsmuseet, gastropuber, diverse andre puber, disco, fancy dyre sportsbiler og pokerspilling. En god samlig bilder fra turen er i galleriet.
Ser ut som ene kaktusen jeg kjøpte på IKEA stortrives i vinduet i stuen.
Gikk på en klassisk hodesmell mot Nils på baskettreningen onsdag, resultatet kan sees på bildet under. Fire sting og sprayplaster = god som gull.
Kutt etter forsøk på basketspilling
Påsken var iår, som ifjor, høytidlig feiret på tradisjonelt vis med bål, dram, festmiddager og lystig lag. Nytt av året var Domino og skiturer. Da Domino er en intensiv kamp på blod og alvor så rakk vi aldri noen bilder av det, skiturene derimot er godt dokumentert med obligatorisk solbilde og løypeprofiler.
Obligatorisk pause på skituren i solen
Bildet over var fra andre skituren, som var hakket lengre enn første skituren fra Nordistua til Hemberget. Min løypeprofil viser 8.1 km, men turen er egentlig 7.1 km. Den ekstra kilometeren ble med fordi jeg bommet på avkjøringen til gården til Eli.
Skitur fra Nordistua til Hemberget
Andre skituren var det god lengde på, 15.2 km i våt snø der diagonalgang i nedoverbakkene nesten var nødvendig. Været var heldigvis så upåklagelig at det var intet problem å overkomme litt bakglatte ski og dårlig glid.
Skitur fra Nordistua til Munksjøen
Utenom skiturer hadde vi andre sportslige innslag, i hovedsak inntak av brunt sportsvann og god mat. Enten godt tilberedt i ovnen eller svidd på bålet.
Fler bilder i galleriet.
Da var det endelig duket for skitur i Granåsen i flott solskinn. Hadde for anledningen tatt med GPSen for å dokumentere at det er en god del opp og ned i Granåsen, men likevel et flott sted å gå ski.
Søndagen bød på klisterføre, og Torleiv, Eli og jeg klarte få ski som gikk sånn nogenlunde greit. Det var generelt ganske bakglatt, så det hadde nok vært bedre å tatt en skøytedag, ihvertfall for de som eier skøyteski.
Under vises sporloggen fra den 15.1 km lange turen. Vi hadde ikke all verdens i snittfart, rundt 10 km/t.
Rutekart over turen i Granåsen
Siden kartet ikke avslører berg-o-dalbanen i Granåsen, har jeg fått dratt ut løypeprofilen av GPSen min også.
Løypeprofil fra skitur i Granåsen
Skituren endte ikke så perfekt som alle skiturer skal gjøre, skrubbet til blods fordi jeg skulle kjøre med oppbrett på armene. I tillegg klarte jeg knekke håndtaket på den ene staven. Utenom de to detaljene var vi enige om at det var en flott tur.
For oss nerder som liker finne ut hvilke symboler GCC setter, tests kommandoen gcc -dM -E – < /dev/null.
Eli inviterte en liten gjeng til smÃ¥bruket sitt, Nordistua. Langt inne i Tørberget dro Eli, Torleiv, Marta, Øyvind, Lars og jeg for Ã¥ feire inngangen til 2009. Men mest for Ã¥ være ute i kulden og brenne bÃ¥l 😉
Det hadde vært så kaldt dagene før vi kom, og i kombinasjon med litt isolasjonsproblemer i kjelleren, så var vi uten vann før vi fikk varmet opp skikkelig.
Torleiv og jeg satte igang med perfeksjonering av bålstedet og adkomstveier til bålplassen og utedoen. Måkingen til utedoen viste seg å ikke bli nødvendig da vi fikk tint opp rørene.
På nyttårsaften ble det disket opp et virkelig flott måltid, som alltid. Kamskjell og en suppe til forrett, elgbiff til hovedrett og creme brulee til dessert. Etter middagen trakk vi inn i finstuen for en portvin eller to.
Kvelden ble ellers tilbragt ute der vi sendte opp hysterisk festelig bakkefyrverkeri, før vi lagde skikkelig festligheter med bål og juletre.
Takk til Eli for invitasjonen 🙂 Mer bilder i galleriet.
Da var endelig min sjanse for å fly en tur med seilfly kommet. Mona på jobben har mast flittig på meg for å få meg med opp i luften.
Opp tidlig lørdag morgen 6. desember for å sette snuten mot Oppdal. Kjørte selv for å vinne en time ekstra søvn. Vel fremme i 15 minusgrader så jeg NTH Flyklubb (NTHF) sine piloter gå rundt med nisselue for å hedre årets siste flydag.
Etter litt venting var det vÃ¥r tur til Ã¥ bli trukket opp i et tandemseilfly, DG1000 (LN-GCN). Turen opp gikk fint, ble trukket opp av flyklubben sitt “sprøytefly” til 1000 meter
Vel opp i luften fikk vi bekreftet at det var ingen eksisterende oppdrift å finne, så vi gled rundt med et kontinuerlig synk på rundt 1 m/s. Farten lå mellom 100 og 120 km/t stort sett. Flyet hadde overraskende rask respons på selv små utslag på styrestikken. Ble en god del bilder og beundring av landskapet i Oppdal oppe i høyden.
Tilslutt var det tomt for høyde og vi måtte gå inn for landing på Oppdal Flyplass.
Flyturen var rolig og fin, sÃ¥ jeg gleder meg til Ã¥ bli invitert tilbake nÃ¥r det er litt mer bølgevind og termikk Ã¥ hente oppdrift pÃ¥. Takk til Mona for en veldig trygg og fin flytur 🙂
Masse bilder fra flyturen og det som skjedde på Oppdal flyplass denne lørdagen, blandt annet ble nissefar avslørt under testing av nytt transportmiddel.
PÃ¥ veldig kort varsel ble jeg sendt til USA-tur for Ã¥ kjøre training for FAE’ene vÃ¥re i USA. Turen gikk til San Jose først til Atmel sitt hovedkvarter. Ankom onsdag 15. oktober og var rett pÃ¥ jobben etter et forsøk pÃ¥ Ã¥ fikse jetlag.
Torsdagen gikk med pÃ¥ forberedelse og trainingen startet pÃ¥ fredag og varte til tirsdag. Var nok Ã¥ henge tak i, men fikk en liten “the american experience” pÃ¥ søndag da jeg var med noen av FAE’ene ut pÃ¥ sportsbar og sÃ¥ fotball (amerikansk fotball…).
PÃ¥ torsdag hadde jeg fri sÃ¥ da tok jeg meg en liten tur rundt i Silicon Valley og sÃ¥ pÃ¥ alle de forskjellige enorme firmaene som holder til der; Google, Samsung, Cisco, Atmel (duh’), Ebay, osv.
Torsdag kveld dro Alf Egil og jeg til San Francisco og var der før vi dro tilbake på søndag 26. oktober. Shoppet en del og restituerte etter mye arbeid med trainingen.
Alt i alt en god tur til USA, sÃ¥ jeg fikk endelig oppleve dette landet 🙂 Mer bilder i galleriet.
