Det hele startet onsdag 29. august, jeg satt på jobb og fikk litt vondt i høyre legg og så et rødt merke omtrent midt på leggen. Det første jeg tenkte var at jeg hadde fått et slag på innebandytreningen dagen før, leggen var litt vond, men det gikk greit å gå. Vel hjemme tok jeg en ibux mot hevelsen og ting ble veldig mye bedre til neste dag. Vel på jobb igjen begynte hevelsen å øke igjen og jeg fant ut at det var på tide å ta turen til legen for å høre hva dette var.

Jeg prøvde ringe fastlegen, men de hadde ikke noe ledig. Ble anbefalt å ringe tilbake tidlig på fredag. På vei hjemover fant jeg ut, mest på grunn av smerter, at legevakten antagelig var det riktige valget. På legevakten fikk jeg etter mye venting påbevist en hudinfeksjon, og resept på antibiotika med hjem. Selvutnevnt sykepleier Wanda hentet antibiotika på Solsiden, siden det var eneste apotek som var åpent såpass sent.

Denne antibiotikaen ble inntatt over helgen, men uten at jeg synes den hadde sÃ¥ god effekt som den burde. PÃ¥ mandag tok jeg da turen til fastlegen klokken 13 og ble da sendt ned pÃ¥ akutten. Etter mer venting ble jeg lagt inn og puttet i seng. Her ble det tatt masse blodprøver og bakterietester, i tillegg til besøk av opptil flere leger. Tilslutt kom en lege inn som tittet pÃ¥ den nÃ¥ bulende røde flekken pÃ¥ leggen og sa, “han er vÃ¥r, her kutter vi opp og tar ut pusset inni”.

Jeg ble da fraktet opp på ortopedisk avdeling, som er i 6. etasje på St. Olavs, og lagt på rom 621. Fikk ikke spise noe mer den dagen, for rundt 02 på natten ble jeg vekket og skulle ned til operasjon.

Var visst borte i 50 minutter og ble så rullet opp igjen til rommet i 6. etasje. Sovnet igjen etter litt smertestillende og våknet i litt utmattet form neste dag. Sykepleier Wanda var snill og kom innom med diverse ting som jeg ønsket meg. Både Harry potter bok og klær etterhvert.

Jeg lå da i sykehussengen med et bandasjert åpent sår, de syr visst ikke igjen sår når de har fjernet bakterier. Dette ble byttet en gang i døgnet, og var lettere smertefult. Jeg fikk mer besøk utover uken; Marte, Silje, Berge, Jan og Leif. Det gjorde at oppholdet gikk litt raskere.

På onsdag skulle såret syes igjen, men på grunn av sykdom blandt amnestilegene måtte jeg vente til torsdag. Utpå kvelden ble jeg hentet, igjen puttet under narkose og sydd igjen. Det tok bare 10 minutter denne gangen, og på vei opp merket jeg at ting føltes veldig mye bedre.

Fredag morgen tok jeg mine første ordentlige steg på fikset bein, og kjente at det var ganske greit, men ubehagelig å trampe rundt. Jeg fikk også beskjed om at jeg ble skrevet ut på formiddagen, og etter å ha tatt en siste prat med legen og fått diverse papirer var jeg fri til å gå. Nico kom akkurat til byen og han stakk innom og møtte meg. Kjøpte en ny dose antibiotika på apoteket til meg før vi tok taxi hjem.

Hva har jeg lærte av denne utflukten?

Ihvertfall gå til legen når noe veldig underlig skjer brått med kroppen din, og innse at min kropp kun blir syk når den blir skikkelig syk. Egentlig skulle første antibiotikakur knekke infeksjonen, men de klarte samle seg i en byll og da fungerer ikke antibiotikaen.

Videre er sykepleiere og leger på St. Olavs utrolig hyggelige mennesker, som passer på at alle har det bra. Oppholdet var kjedelig, men det var fordi det er kjedelig å ligge 23 timer i døgnet i en seng. Oppturene var intranavøst antibiotika, mat og diverse besøk av venner og leger.